Den nye tolkeloven bidrar til økt rettsikkerhet og likeverdige tjenester

Den nye tolkeloven bidrar til økt rettsikkerhet

1.januar 2022. fikk Norge for første gang en egen lov om offentlige myndigheters ansvar for bruk av tolk (tolkeloven ). Fram til den nye loven trådte i kraft har regelverket om bruk av tolk vært ganske uklart. Det har resultert i underforbruk av tolk og betydelig bruk av tolker uten et forsvarlig faglig nivå. God kommunikasjon er en viktig forutsetning for at vi som jobber i offentlige etater kan yte gode tjenester, ta riktige beslutninger, sikre et godt samarbeid mellom skole og hjem, sette korrekte diagnoser og behandlinger, men også gi god karriereveiledning.

Den nye tolkeloven har to hovedformål

Tolkeloven har to hovedformål. Det første er at den skal bidra til å sikre rettsikkerhet og forsvarlig hjelp og tjeneste for personer som ikke kan kommunisere forsvarlig med offentlige organer uten tolk. Loven gjelder tolking til og fra norsk, men også tolking mellom norsk tale og norsk og andre lands tegnspråk, samt annen tolking for personer med hørselshemming eller kombinert hørsels- og synshemming. Det andre hovedformålet er at den skal bidra til at tolker holder et forsvarlig faglig nivå. I 2019 ble over 60 prosent av alle tolkeoppdrag utført av ukvalifiserte tolker, derfor er kravet i den nye loven om å bruke kvalifiserte tolker viktig for ål styrke kvaliteten på tolkeoppdrag i offentlige etater. En kvalifiserte tolk er ifølge loven en tolk som oppfyller kravene til å bli oppført i Nasjonalt tolkeregister. Samtidig stilles klare krav til tolker om blant annet god tolkeskikk, taushetsplikt og habilitet. Loven forbyr bruk av barn som tolk. Nå kan vi sikker på at folk som har behov for tolk får kvalifisert tolk.

Tolkeloven gjelder for alle offentlige organer som bruker tolk, den gjelder også for tolker, inkludert tolker for døve, døvblinde og hørselshemmede. IMDI er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor og jobber aktivt for god implementering av den nye tolkeloven og økt bruk av kvalifiserte tolker som står oppført i Nasjonalt tolkeregister, som IMDI også har ansvaret for.

Karriereveiledning med tolk

Den nye integreringsloven som trådte i kraft i januar 2021 stiller blant annet krav om at alle nyankomne flyktninger skal tidlig få kartlagt sin kompetanse og få karriereveiledning. På Karrieresenter Østfold har vi de i de første 8 måneder av 2022 gjennomført over 100 veiledningssamtaler med nyankomne flyktninger.  Alle med bruk av tolk, både fremmøtetolking, men også telefon- og/eller videotolking. Selv om våre erfaring med bruk av tolk i karriereveiledning er gode, er vi glade at vi har ny tolkelov som stiller tydelige krav til både offentlige organer og til tolkene. Karrieresenter Østfold jobber kontinuerlig med intern kompetanseheving i bruk av tolk i samtaler, og vi jobber målrettet for å sikre kvalifiserte tolker. God tolkebruk i veiledningssamtaler bidrar til å skape tillit og trygghet. Sammen skal vi sørge for at våre veisøkere med behov for tolk får forsvarlig hjelp og tjenester.