Teknologiutvikling, klimaendringer, demografi og globalisering er de fire megatrendene som oftest blir nevnt som påvirkningsfaktorer for behov for kompetanse, og som vil drive nye arbeidsmåter i årene framover (Kompetansebehovsutvalget, 2022b; NOU 2020: 2). Megatrender er globale trender som viser store utviklingstrekk som har vart i ti år og som med stor sannsynlighet vil vare i minst ti år til.
Megatrendene som påvirker og vil fortsette å påvirke arbeidslivet og samfunnet, skaper muligheter i enkelte deler av arbeidslivet, men utfordringer i andre. De kan for eksempel ha negative konsekvenser som mangel på rett kompetanse for å produsere viktige varer eller tjenester eller mangel på arbeidskraft i enkelte deler av arbeidslivet.
Demografi
Demografiske endringer i befolkningen har en sterk sammenheng med kompetansebehov. Økning i antall eldre innbyggere gjør at helse- og omsorgstjenester må styrkes med flere ansatte i kommunene og i sykehusene. Dersom antall barn minsker i framtiden, vil det være mindre behov for barnehage- og skolelærere. Sentralisering og utflytting av unge mennesker fra distriktene påvirker også næringsutvikling og kompetansebehov.
I 2050 vil det være nærmere ti milliarder mennesker på jorden. Flere vil bo i byer og urbane områder, og flere vil bo alene. Forventet levetid vil øke. I vesten vil levetiden øke med fem år per generasjon. SSB anslår at befolkningen i Norge vil vokse til om lag 6.1 millioner mennesker i 2060.
I dag er andelen av befolkningen i Norge over 65 år på 18 prosent. Andelen i 2050 forventes å øke til 27 prosent. De neste ti årene vil det trolig være et historisk skifte for Norge, med flere over 65 år enn barn og unge under 20 år.
En slik samfunnsutvikling, med flere som lever lenger, kan på mange måter beskrives som en suksess og en positiv trend for ethvert land og samfunn. En konsekvensene av denne utviklingen er imidlertid et sterkt økende behov for helse- og omsorgstjenester og infrastruktur som skal sørge for en god livskvalitet og helsetjenester til de mange eldre.
Demografisk utvikling med sentralisering fortsetter i Norge, som i flere andre land i Europa. SSBs nyeste regionale befolkningsframskrivinger viser at befolkningen vil øke i sentrale strøk, og at aldring i størst grad vil treffe distriktene i Norge. Det skjer fordi mange unge mennesker flytter til byene, og deretter får sine barn i de sentrale kommunene.
Teknologisk utvikling
Mange av dagens jobber vil bli automatiserte. Kunstig intelligens blir mer fremtredende, roboter kommer til å brukes på alle områder. Internett, smarttelefoner og datamaskiner blir raskere og billigere. Nye materialer vil blant annet være basert på nanoteknologi, mens produksjon kanskje blir mer lokal igjen, blant annet på 3-D printere.
Kompetansebehovsutvalget undersøkte i sin første periode sannsynligheten for automatisering av enkeltyrker. Analysene er basert på den mye omtalte undersøkelsen til Frey og Osborne fra 2013 og Pajarinen fra 2015. Sysselsettingstall anvendt på norske data viser at butikk- og kontormedarbeidere er de mest utsatte yrker for automatisering i Norge (NOU 2019: 2).
Mange nye analyser av endringer i kompetansebehov har gått bort fra å se på yrker, og undersøker i stedet endringer i arbeidsoppgaver. Mindretallet av yrkene har blitt fullt erstattet av teknologi de siste årene. Teknologiens rolle er i større grad å skape nye jobber og endre måter vi utfører arbeidsoppgaver på, enn å fjerne jobber (Taylor mfl., 2022). Rapporten fra KBU (2021–2027) understreker at hovedtyngden av den nasjonale forskningslitteraturen indikerer at ny teknologi vil ha positive effekter for sysselsetting (Kompetansebehovsutvalget, 2022b).
Globalisering
Landegrenser viskes ut. Nettverk bygges å tvers av landegrenser, kultur og livssituasjon. På grunn av internett vil all informasjon være tilgjengelig overalt og alltid. Så godt som alle bedrifter og virksomheter må tenke og opptre globalt.
Klimaendringer og grønn omstilling
Norge har undertegnet Parisavtalen, og har forpliktet seg til å delta i tiltak som skal begrense klimaendringene. Grønn omstilling eller omstilling til lavutslippssamfunn legger opp til endringer i forbruket og i produksjon av varer og tjenester. Det grønne skiftet er en megatrend på lik linje med digitalisering og teknologiendringer som vil endre arbeidslivet og behovet for kompetanse. Grønne jobber er gjenstand for diskusjoner og beregninger. Kompetansebehovsutvalget (2021-2027) vil i sin kommende rapport belyse kompetansebehov relatert til grønn omstilling.
Tilbud og etterspørsel etter ulike utdanningsgrupper fram mot 2040
SSB baserer sine framskrivninger på demografisk og økonomisk utvikling. Hovedresultatene er at arbeidsstyrken har økt utdanningsnivået sitt, og at det vil være behov for arbeidskraft med høyere utdanning og fagutdannede i de fleste næringene. En stadig mindre andel har grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Etterspørsel etter arbeidskraft vil være høyere enn tilbudet i årene framover. Det gjelder spesielt bygg og anlegg, håndverk, industri og helse og omsorg. Sykepleiere er yrket med desidert størst mangel på kort- og lang sikt.
