Karriereteorier

Donald Super
Hovedpoeng: Jobben må passe inn i det livet vi ønsker å leve, ikke omvendt

Donald Super satte fram sin første teori om karriereutvikling i 1953, og han så karrierevalg fra helt andre innfallsvinkler enn trekkfaktorteoriene (bla. Holland). Hans grunnleggende antagelse var at karrierevalget ikke kan sees atskilt fra mennesket øvrige liv. I tillegg så han karriere som en utvikling som finner sted gjennom hele livet, og at den pågår i en kontekst påvirket av både tid og rom.

Super bygde sine antagelser på utviklingspsykologien, der han pekte på at mennesket gjennom et livsforløp møter på en rekke utviklingsoppgaver som er med på å forme vår selvoppfattelse. Vi vil hele livet prøve å takle disse utfordringene på en slik måte at vi blir den personen vi ønsker å bli. Super mente at det lykkelige valget var å finne jobber som hele tiden passet inn i det livet man lever, og ikke omvendt.

Super sin teori om karrierevalg og måten karrieren folder seg ut på har tre deler:

1. Livsforløpet – det utviklingspsykologiske perspektiv / tid
2. Livsrommet – det sosiologiske perspektiv / rom
3. Selvoppfattelsen – de personlige konstruksjoner / personen vi ønsker å være, verdier

1. Livsforløpet handler om tidsdimensjonen i et menneskes liv. Livet byr på individuelle begivenheter, situasjoner, relasjoner og erfaringer. Både vi og omgivelsene er i stadig forandring. I et menneskes forståelse av sitt livsforløp spiller både fortiden (min historie) og fremtiden (mine fremtidsforestillinger) er rolle fordi begge deler bidrar til fortolkning og konstruksjon av både mening og mål.

Super mente at vi gjennom hele livet møter ulike utviklingsoppgaver. Noen oppgaver er utfordringer vi alle støter på, de er en del av det å være mennesker. Super kalte disse utfordringene, som er knyttet til det å være barn, ung, voksen, middelaldrende og eldre, for maxicykluser. Han delte livsløpet i 6 ulike stadier. Andre utfordringer vi kan bli utsatt for, som sykdom eller nedbemanning, og som kan gi ustabilitet i karrieren, kalte Super for minicykluser.

2. Livsrommet er den kontekstuelle dimensjonen i et menneskes liv. Det er de ulike scenene hvor vi til enhver tid spiller ut våre sosiale og individuelle roller. Alle de ulike rollene vi spiller på et gitt tidspunkt samhandler og påvirker hverandre. De seks vesentligste rollene vi alle komme i berøring med gjennom livet er barn, elev/student, privatperson, samfunnsborger, arbeidstager og familiemenneske.

Vi organiserer livet vårt i et mønster av roller. I følge Super vil vi som regel ha to-tre roller samtidig som vi ser som ekstra viktige og betydningsfulle, våre kjerneroller, i tillegg til en rekke andre mer perifere roller som vi ikke tillegger så stor verdi. Måten vi spiller våre roller, og hvordan vi prioriterer mellom rollene våre, er formet av våre individuelle verdier og mål. De rollene vi innehar kan komme i konflikt med hverandre. For å forstå et menneskes karriere er det derfor viktig å forstå og anerkjenne nettet av livsroller som er involvert i karriereoverveielsen.

3. Selvoppfattelsen referer til våre helt personlige meninger om våre personlighetstrekk, hva de kan brukes til og hvorfor. Den utvikler seg og formes over tid som resultat av et samspill med mange ulike faktorer, både arv og miljø.

Selvoppfattelsen har både en objektiv og en subjektiv dimensjon. I objektivt perspektiv viser Super til Hollands måte å beskrive individet. Han kaller personens synlige og målbare attributter for yrkesidentitet. Det subjektive perspektivet er personens egen oppfattelse av sitt ”jeg”. Det kalte han for personens yrkesmessige selvoppfattelse.

Super antok at det er de personlige verdier som former selvoppfattelsen, fordi disse ligger bak personens formuleringer om seg selv og sine interesser. Verdiene er dermed et utrykk for hva man ønsker å oppnå gjennom de valgene vi tar, og de påvirker rollene og oppgavene vi prioriterer og engasjerer oss i.

Super mente derfor at våre verdier er mer fundamentale enn våre interesser. De fungerer som ledestjerner som viser vei mot vårt sentrum for mening, behovstilfredsstillelse og utfoldelse av interesser.

John L. Holland
Hovedpoeng: «Rett person på rett hylle»

John L. Holland satte i 1959 fram sin første utgave av sin teori om yrkesvalg. Den var inspirert av de tidligere trekkfaktorteoriene om karrierevalg der tanken var at det var mulig å utvikle metoder som kunne klassifisere mennesker og finne den ”optimal” match mellom menneske og jobb. Holland mente at dette var avgjørende for personlig tilfredshet, suksess og en stabil karriere.

Holland var også inspirert av differensialpsykologien, der studier i adferdsgenetikk hadde påviste at vi har stabile disposisjoner, som verdier, interesser, personlighet og adferdsrepertoar, som kan identifiseres. Holland utviklet på bakgrunn av dette en teori der han delte mennesker i 6 personlighetstyper ut fra en persons likhet med personlighetstrekk, adferd og preferanser som karakteriserte den aktuelle typen. På den annen side kategoriserte han ulike arbeidsmiljø og deres spesielle krav til kompetanse, prestasjoner og samarbeidsformer etter de samme 6 typene. De 6 personlighetstypene er realistisk (R), teoretisk (I), kreativ (A), sosial (S), foretaksom (E) og systematisk (C). En person kan ligne en, to eller alle seks typer. Kombinasjonen av de to eller tre mest dominerende typene, personens profil, kalte han SDS-kode.

Holland har inspirert et stort antall forskningsprosjekter, og de testverktøyene som er blitt utviklet på bakgrunn av hans teori er blitt brukt av karriereveiledere verden over. Dette kan blant annet skyldes at teorien virker logisk og er lett å bruke, og at den fortsatt er aktuell i dag.

John Krumboltz
Hovedpoeng: Vi velger ut fra det vi, til enhver tid, tror om oss selv og omgivelsene

John Krumboltz presenterte sin teori om karrierelæring i 1979. Senere koblet han denne sammen med sine teorier om karrierevalg og veiledning til en samlet teori som kom ut i 1996.

Krumboltz er, i motsetning til Holland, drevet av interessen for hva som ligger bak personens interesser og preferanser. Han retter oppmerksomheten mot individets unike læringserfaringer, som han mener er de viktigste kildene til utvikling av interesser. Teorien fordypet seg i hvor og hvordan karrierelæring finner sted, og hvordan denne læringen omsettes i yrkespreferanser, det vil si det vi tror om oss selv og våre evner, og de forestillingene vi har om ulike yrker og arbeidsmiljøer.

Krumboltz foreslår en rekke veiledningsaktiviteter som både kan kompensere for manglende erfaring, og samtidig stimulere til karriereutvikling og læring. Han mener at planlegging av en karriere er meningsløst, fordi både mennesker og miljøer er i konstant forandring. Veileders viktigste oppgave er derfor å støtte den veisøkende sin evne til å håndtere forandring. En måte å gjøre dette på, er å stimulere til nysgjerrighet og oppfordre personen til å sette seg selv i ”uventede situasjoner”.

Krumboltz har, med sin sterke tro på mennesket evne til å gjøre nye erfaringer og å utvikle seg, mye å bidra med i karriereveiledning i dag, i en verden som stadig er i endring. Det å være ubesluttsom er positivt; hevder han, det betyr bare at en er åpen for nye erfaringer. Krumboltz oppfordrer oss til å skrive planene våre med gråblyant, fordi det alltid vil være behov for å viske noe ut.

Les mer om professoren på Stanford sine nettsider.

Linda Gottfredson
Hovedpoeng: Yrkesvalget er et resultat av en kognitiv utviklingsprosess der vi prøver å finne en plass i den sosial og kulturelle orden.

Linda Gottfredson sin teori om avgrensninger og kompromisser i forhold til yrkesvalg utkom i 1981. Hun ser valget som er resultat av individets kognitive utviklingsprosess, formet av både individuell, sosiale og kulturell input. Det vil med andre ord si tilbakemeldingene og forventningene er person møter i omgivelsene og måten han tolker disse. I følge teorien vil barnet eller ungdommen i denne prosessen avgrense og innsnevre feltet av mulige alternativer som det overveier i et forsøk på å implementere sitt sosiale selv og finne en plass i den spesifikke sosiale og kulturelle orden det tilhører.

Disse avgrensningene og kompromissene finner sted i hele oppveksten og senere husker en kanskje ikke hvorfor en valgte muligheter vekk. Dette kan føre til at unge foretar unødvendige begrensinger for seg selv i forhold til valg av yrke. De utvikler det Gottfredson kaller et begrenset kognitivt kart over alternative muligheter.

Les mer på Wikipedia.

Mark L. Savickas
Hovedpoeng: Vi konstruerer vår karriere gjennom måten vi fortolker og forteller vår livshistorie.

Mark L. Savickas har oppdatert og videreutviklet Donald Super sin teori om karriereutvikling og – valg til en ny teori om karrierekonstruksjon som kom ut i 2002. Med bakgrunn i det han kaller ”utviklingsorientert kontekstualisme”, retter Savickas oppmerksomheten mot individets behov for støtte til å håndtere forandringer og til å konstruere nye forståelser av seg selv og sine muligheter i takt med disse. Savickas ønsker med sin teori å forklare hvordan individet konstruere sin karriere ved å tolke og forstå virkeligheten slik den utspiller seg i deres unike leverom.

Savickas foreslår ut fra dette veiledningsaktiviteter der personen sin subjektive fortolkning av sin livshistorie spiller en avgjørende rolle, fordi han mener at karrieren skapes og folder seg ut gjennom disse historiene.

Lent m.fl.
Hovedpoeng: Vi konstruerer oss selv, våre interesser og mål ut fra det vi tror om oss selv, våre evner og utbyttet av valget.

Den sosialkognitive karriereteori (SCCT) ble introdusert i 1994 av Robert W. Lent, Steven D. Brown og Gail Hackett. Den er i likhet med Krumboltz sin teori, inspirert av Banduras tanker om sosial læring. Forfatterne bak SCCT mener likevel ikke at et karrierevalg bare bygger på tidligere læringserfaringer, men at det snarere er et resultat at personens individuelle og subjektive konstruksjoner.

Den grunnleggende antagelsen er at valget primært blir påvirket av det individet tror om seg selv og sine evner, og av hva det forestiller seg kan være utbyttet av et spesifikt valg. De antagelsene personen gjør seg om seg selv og omverden ”oversetter” han til personlige mål som blir uttrykt gjennom interesser.

I tråd med dette sees individets interesser altså som et resultat av de konklusjoner personen har gjort seg om seg selv og omverden, og teorien foreslår derfor et øket fokus på de faktorer og prosesser som kan påvirke personens ”sannheter”. SCCT bygger sin veiledningsmodell på et konstruktivistisk perspektiv for å forstå valg og valgprosesser ved at den retter oppmerksomheten mot sammenhengen mellom individets selvrefererende tanker og ulike sosial prosesser (interaksjon med omgivelsene). Et karrierevalg kan dermed ikke forståes uten at tar med den konteksten personen står i.

Gary W. Peterson m.fl. Teori om beslutningstaking og løsning av karriereproblemer i et kognitivt og informasjonsteoretisk perspektiv (CIP).
Hovedpoeng: Informasjon, bearbeidelse og analyse fører til innsikt som fører til bevisst valg

CIP-teorien ble publisert i 1991 av Gary W. Peterson, James P. Sampson, Robert C. Reardon og Janet G. Lenz og bygger på kognitivpsykologien. Den grunnleggende antagelsen i denne teorien er at individets valg er tuftet på personens evne til å samle inn, bearbeide og analysere informasjon og på den måten opparbeide seg innsikt i de faktorene som står på spill i valget.

Teorien fokuserer på 3 hovedtemaer i veiledningen: kunnskap om seg selv, kunnskap om arbeidsmarkedet og beslutningskompetanse.

Et karrierevalg sammenlignes med det å stå overfor et problem som skal løses. Veileders rolle er å hjelpe personene til å overvinne gapet mellom er aktuell og en ønsket situasjon. Derfor legger forfatterne av teorien særlig vekt på å lære individet beslutningskompetanse. I dette ligger å innhente tilstrekkelig informasjon om seg selv og de ønskede mulighetene, og å bevisst reflektere rundt informasjonene for deretter å ta et gjennomtenkt karrierevalg.