Jobben må passe inn i det livet vi ønsker å leve, ikke omvendt

Donald Super satte fram sin første teori om karriereutvikling i 1953, og han så karrierevalg fra helt andre innfallsvinkler enn trekkfaktorteoriene (bla. Holland). Hans grunnleggende antagelse var at karrierevalget ikke kan sees atskilt fra mennesket øvrige liv. I tillegg så han karriere som en utvikling som finner sted gjennom hele livet, og at den pågår i en kontekst påvirket av både tid og rom.

Super bygde sine antagelser på utviklingspsykologien, der han pekte på at mennesket gjennom et livsforløp møter på en rekke utviklingsoppgaver som er med på å forme vår selvoppfattelse. Vi vil hele livet prøve å takle disse utfordringene på en slik måte at vi blir den personen vi ønsker å bli. Super mente at det lykkelige valget var å finne jobber som hele tiden passet inn i det livet man lever, og ikke omvendt.

Super sin teori om karrierevalg og måten karrieren folder seg ut på har tre deler:

1. Livsforløpet – det utviklingspsykologiske perspektiv / tid
2. Livsrommet – det sosiologiske perspektiv / rom
3. Selvoppfattelsen – de personlige konstruksjoner / personen vi ønsker å være, verdier

1. Livsforløpet handler om tidsdimensjonen i et menneskes liv. Livet byr på individuelle begivenheter, situasjoner, relasjoner og erfaringer. Både vi og omgivelsene er i stadig forandring. I et menneskes forståelse av sitt livsforløp spiller både fortiden (min historie) og fremtiden (mine fremtidsforestillinger) er rolle fordi begge deler bidrar til fortolkning og konstruksjon av både mening og mål.

Super mente at vi gjennom hele livet møter ulike utviklingsoppgaver. Noen oppgaver er utfordringer vi alle støter på, de er en del av det å være mennesker. Super kalte disse utfordringene, som er knyttet til det å være barn, ung, voksen, middelaldrende og eldre, for maxicykluser. Han delte livsløpet i 6 ulike stadier. Andre utfordringer vi kan bli utsatt for, som sykdom eller nedbemanning, og som kan gi ustabilitet i karrieren, kalte Super for minicykluser.

2. Livsrommet er den kontekstuelle dimensjonen i et menneskes liv. Det er de ulike scenene hvor vi til enhver tid spiller ut våre sosiale og individuelle roller. Alle de ulike rollene vi spiller på et gitt tidspunkt samhandler og påvirker hverandre. De seks vesentligste rollene vi alle komme i berøring med gjennom livet er barn, elev/student, privatperson, samfunnsborger, arbeidstager og familiemenneske.

Vi organiserer livet vårt i et mønster av roller. I følge Super vil vi som regel ha to-tre roller samtidig som vi ser som ekstra viktige og betydningsfulle, våre kjerneroller, i tillegg til en rekke andre mer perifere roller som vi ikke tillegger så stor verdi. Måten vi spiller våre roller, og hvordan vi prioriterer mellom rollene våre, er formet av våre individuelle verdier og mål. De rollene vi innehar kan komme i konflikt med hverandre. For å forstå et menneskes karriere er det derfor viktig å forstå og anerkjenne nettet av livsroller som er involvert i karriereoverveielsen.

3. Selvoppfattelsen referer til våre helt personlige meninger om våre personlighetstrekk, hva de kan brukes til og hvorfor. Den utvikler seg og formes over tid som resultat av et samspill med mange ulike faktorer, både arv og miljø.
Selvoppfattelsen har både en objektiv og en subjektiv dimensjon. I objektivt perspektiv viser Super til Hollands måte å beskrive individet. Han kaller personens synlige og målbare attributter for yrkesidentitet. Det subjektive perspektivet er personens egen oppfattelse av sitt ”jeg”. Det kalte han for personens yrkesmessige selvoppfattelse.

Super antok at det er de personlige verdier som former selvoppfattelsen, fordi disse ligger bak personens formuleringer om seg selv og sine interesser. Verdiene er dermed et utrykk for hva man ønsker å oppnå gjennom de valgene vi tar, og de påvirker rollene og oppgavene vi prioriterer og engasjerer oss i.
Super mente derfor at våre verdier er mer fundamentale enn våre interesser. De fungerer som ledestjerner som viser vei mot vårt sentrum for mening, behovstilfredsstillelse og utfoldelse av interesser.

Kilde: Højdal, L. & Poulsen, L. (2012) Karrierevalg Teorier om valg og valgprocesser. Schultz.