Vi velger ut fra det vi, til enhver tid, tror om oss selv og omgivelsene

John Krumboltz presenterte sin teori om karrierelæring i 1979. Senere koblet han denne sammen med sine teorier om karrierevalg og veiledning til en samlet teori som kom ut i 1996.

Krumboltz var, i motsetning til Holland, drevet av interessen for hva som ligger bak personens interesser og preferanser. Han rettet oppmerksomheten mot individets unike læringserfaringer, som han mente var de viktigste kildene til utvikling av interesser. Teorien fordypet seg i hvor og hvordan karrierelæring fant sted, og hvordan denne læringen ble omsatt i yrkespreferanser, det vil si det vi tror om oss selv og våre evner, og de forestillingene vi har om ulike yrker og arbeidsmiljøer.

Krumboltz foreslo en rekke veiledningsaktiviteter som både kan kompensere for manglende erfaring, og samtidig stimulere til karriereutvikling og læring. Han mente at planlegging av en karriere er meningsløst, fordi både mennesker og miljøer er i konstant forandring. Veileders viktigste oppgave er derfor å støtte den veisøkende sin evne til å håndtere forandring. En måte å gjøre dette på, er å oppfordre til nysgjerrighet og til å sette seg selv i ”uventede situasjoner”.

Krumboltz hadde en sterk tro på mennesket evne til å gjøre nye erfaringer og å utvikle seg, og teoriene hans har derfor mye å bidra med innenfor karriereveiledningsfeltet i dag. Han hevdet at det er positivt å være ubesluttsom, det betyr bare at en er åpen for nye erfaringer. Krumboltz oppfordret oss til å skrive planene våre med gråblyant, fordi det alltid vil være behov for å viske noe ut.

Kilde: Højdal, L. & Poulsen, L. (2012) Karrierevalg Teorier om valg og valgprocesser. Schultz.