“Helsetappa” er et samtaleverktøy som kan bidra til håp, motivasjon og bevegelse i en positiv karriereretning. Helsetrappa kan brukes individuelle samtaler, men også i gruppeveiledning. I dette blogginnlegget vil jeg dele min erfaring med bruk av samtaleverktøyet i individuell karriereveiledning. Håper du blir inspirert til å prøve selv!
Teoretisk bakteppe
Verktøyet «helsetrappa» skaper en visuell ramme for refleksjon. Med denne rammen kan veisøker utrykke sine opplevelser, og veileder kan lettere få en innsikt i veisøkers “verden”. Som i all annen hjelpekunst, er det å lytte til personens subjektive opplevelser og starte der personen er, viktig for å skape bevegelse i en positiv karriereretning (S. Kierkegaard, 1994).
“Helsetrappa”, som et bilde på livet eller karriereutvikling, har sitt utspring i Salutogenese; læren om hvilke faktorer som bidrar til eller svekker helse, motivasjon og mestringstillit. Dette er en ofte brukt tilnærming i arbeid med psykisk helse. Ut fra denne grunnforståelsen av hva som påvirker oss i livets opp- og nedturer, har jeg utviklet og tilpasset måten jeg bruker trappen på i karriereveiledning ved å ta inn sosialkonstruktivistisk karriereteori (SCCT). SCCT er en teori om hva som skaper motivasjon og handlekraft. Metoden som blir presentert her følger ellers ingen fast mal. Som i all karriereveiledning tilpasser jeg samtalen i møtet med hver enkelt, er eklektisk, og henter inspirasjon også fra andre karriereteorier.
Salutogenese
Salutogenese forklarer helse som en glidende overgang mellom “100 % på topp” (helse) og “100% utslått” (uhelse) der opplevelsene av hvordan vi har det, hele tiden svinger i “livets elv”. Så lenge det er liv i oss, er vi dermed friske i en eller annen forstand, og det finnes helsefremmende faktorer som kan bidra til at vi får det bedre. Målet er å lære mennesker å svømme i “livets elv”, ikke å plukke dem opp av vannet.
Vår kapasitet til å håndtere stress og utfordringer blir beskrevet gjennom begrepet OAS, “Opplevelse av sammenheng”, der tre faktorer påvirker vår opplevde livsmestring: “begripelighet”, “håndterbarhet” og “meningsfullhet”. En høy OAS bygges opp gjennom livserfaringer preget av indre sammenheng, medbestemmelse og balanse mellom over- og underbelastning, mens den rives ned av det motsatte. Måten personen forteller sin livshistorie, hva hun tror om seg selv og sine erfaringer, gir en subjektiv opplevelse av OAS som kan utrykkes gjennom å plassere seg selv inn i trappa.
Motivasjon = mestringstillit
SCCT bygger på Banduras sosialkognitive teori. Den beskriver faktorene som påvirker vår karriereadferd; hva som gi motivasjon og kraft til å bevege seg i en positiv retning (opp trappa) og hva som fører til utsettelse, unngåelse og en negativ utvikling (ned trappa). Våre valg og handlinger forstås som et resultat av læring og kognitive prosesser; det vi tror om oss selv og mulighetene. Høy tiltro til egen mestring og et klart, personlig mål som man tror er oppnåelig, gir motivasjon og handlekraft. Lav mestringstillit og/eller et uklart mål, fører til utsettelse eller unngåelse. Et viktig poeng er at mestringstillit bygges ved å utføre selv i praksis. Oppmuntrende ord og belønning har mindre effekt, mens det å gjennomføre noe fører til en positiv indre dialog (økt mestringstillit) som igjen kan føre til økt selvkraft i møte med nye oppgaver. En positiv utvikling bygges dermed “stein på stein”, ved å se et realistisk mål klart for seg, forplikte seg og gjennomføre et lite skritt om gangen. Trappa gir slik et godt, forståelig bilde av utvikling, både for veisøker og veileder. De fleste vet av egen erfaring hva som skjer når en prøver å forsere mange trinn i ett hopp.
Slik bruker jeg Helsetrappa i veiledning
Jeg følger en fast struktur med en innledning, en arbeidsdel, og en forpliktelsesdel.
I innledningen er målet å etablere trappa som felles forståelsesramme for refleksjon. Jeg starter med å tegne trappa og plassere inn strekpersonene og pilene mens jeg forteller om “livet” ut fra det teoretiske bakteppet. Grunnen er da lagt for å ta trappen i bruk i arbeidsdelen.
I arbeidsdelen er målet å utforske og kartlegge veisøkers egne erfaringer. Det handler om å sette ord på hvordan veisøker har opplevd og opplever seg selv (OAS), samt hvilke faktorer i personens liv som har bidratt til mestring, god helse og vekst, og hvilke som har hatt motsatt virkning. Dette gjør jeg ved å utforske både fortid, nåtid og fremtid.
- For å utforske fortid starter jeg ofte med å spørre om hvor langt nede i trappa veisøker har vært, og tegne inn en strekfigur på oppgitt sted med tidsangivelse ved siden av. Så utforsker vi hva det var som gjorde at veisøker falt så langt ned i trappa, mens jeg skriver ned det som blir nevnt under minustegnet. Jeg fortsetter å spørre til det er helt “tomt”. Jeg går ikke lenger inn i temaene enn nok til å forstå “poenget” slik at jeg kan foreslå et stikkord som kan fange personens opplevelse. Så retter jeg oppmerksomheten mot pluss-siden og utforsker hva det var som holdt personen oppe i den tunge tiden, og skriver dette inn som stikkord under pluss-tegnet. For dem som har vært “100% utslått” spør jeg hva som gjorde at de klarte å stå i det vanskelige, og skriver ned dette som stikkord; familien, kjæresten, venner, hunden, barna, å gå i skogen, livsvilje osv.
- Etter en kort utforsking av fortiden utforsker jeg nåtiden ved å spørre hvor veisøker befinner seg i dag. Jeg tegner en ny strekfigur på oppgitt sted. Videre tegner jeg en ny, mindre pil med plusstegn fra fortid til nåtid og spør hva som har bidratt til at veisøker har beveget seg oppover i trappen. Her er jeg nysgjerrig på hvordan veisøker har hjulpet seg selv og hvordan andre har hjulpet. Jeg skriver inn faktorene veisøker nevner; bedre døgnrytme, begynt å trene, blitt mer sosial, terapi osv. Min erfaring er at det å snakke om nåtid og å være konkret (å starte der veisøker er) er positivt. Bevisstgjøring på det veisøker allerede gjør for å bidra til egen livsmestring, glede og mening vil i seg selv gi økt OAS og opplevelse av mestringstillit. Det kan skape både tillit, håp og motivasjon. Det blir som en trygg “bakke” å ta neste skritt ut fra. Dette stedet kan også bidra til en opplevelse av å “sitte trygt” mens vi i neste samtale begynner å utforske mål, ønsker og muligheter som kanskje ligger litt lenger fram i tid.
- Det er derfor sjelden vi snakker om fremtiden, eller “100% på topp”, i første samtale. Det kan være vanskelig å dele eller oppdage mulige positive fremtidsscenarioer når det virker helt uoppnåelig. Men etter å ha utforsket fortid og nåtid og funnet noe håp vil det gi mening å utforske fremtiden. Målet vil da være å finne en arbeidssituasjon som kan fungere på sikt (høyre oppe i trappen), og ut fra det utforske hvilke trinn som må til for å komme dit.
I forpliktelsesdelen er målet å finne og forplikte seg til en seg til et lite tiltak. Det er viktig at tiltaket er så lite og enkelt å gjennomføre, at det ikke tilfører noe på minussiden. Det er også viktig å bidra til å rotfeste bestemmelsen skikkelig ved å utfordre veisøker på å tidfeste når han/hun skal starte, hvor lenge han/hun skal holde på og hva han/hun skal gjøre for å ikke unngå oppgaven. Jeg starter med å utforske sammen med veisøker hva som skal til for at han/hun skal bevege seg oppover i trappa. Så utforsker vi sammen hva det lille tiltaket kan være. De fleste trenger å tenke seg om, så det er viktig å gi nok betenkningstidtid og å ikke falle for fristelsen for å komme med gode forslag. Ha også respekt for tiltaket som blir valgt. Noen finnet tiltaket sitt raskt. Jeg skriver tiltaket ned i trappen på det stedet personen plasserte seg i nåtid. Andre finner ikke noe nytt tiltak da de føler de har nok med alt det de alt er i gang med. Da skriver jeg det inn som deres tiltak.
Lykke til!
Kildeliste
Antonovsky, A (2012). Helsens mysterium: Den salutogene modellen. Oslo: Gyldendal
Barth, T. & Näsholm, C. (2007). Motiverende samtale: Endring på egne vilkår, Bergen: Fagbokforlaget
Bergset, M. (2018). Gi meg en jobb så går alt bra (masteroppgave). Tilgjengelig på NTNUOpen: https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2566344
Gjerde, S (2010). Coaching : hva – hvorfor – hvordan. Bergen: Fagbokforlaget
Højdal, L & Poulsen,L. (2009). Karrierevalg: Teorier og valgprocesser. Danmark: Studie & Erhverv, Danmark (kap.8)
Kierkegaard, S. (1994) Samlede værker: 18-19: Bladartikler, der staar i forhold til “Forfatterskabet” (%.udg. Gjennemset og ajourført af Peter. P. Rohde.ed. Vol. 18-19). København: Gyldendal. Manger, T. & Wormnes, B. (2005). Motivasjon og mestring: Utvikling av egne og andres ressurser. Bergen: Fagbokforlaget. (prestasjonstrappen – s.52)
