Gjesteinnlegg av Geir Syvertsen, rådgiver i seksjon for Voksenopplæring og karriereveiledning i Viken fylkeskommune. Han har jobbet med karriereveiledning og partnerskap i en årrekke, og han har også deltatt i flere utvalg og prosjekter innen karriereveiledningsfeltet. I dette blogginnlegget forteller han om viktig arbeid som pågår for å sikre god karriereveiledning i skolen.
Hva er god karriereveiledning
For en del år siden deltok jeg i en gruppe som jobbet med tema karriereveiledning. Ved en anledning fikk deltakerne i hjemmeoppgave å beskrive hva som utgjør god karriereveiledning, noe som viste seg å være vanskelig. Etter en del innsats klarte jeg å komme fram til et svar og sendte dette til møteleder. Saken ble imidlertid ikke tatt opp i neste møte, og heller ikke senere. Det var mange viktige temaer å drøfte, og langt mellom hvert møte i gruppa, så spørsmålet om god karriereveiledning havnet i bakgrunnen. En stund senere hadde jeg tilfeldigvis en prat med møteleder, og jeg kom da på å spørre om hva som hadde skjedd med saken om god karriereveiledning. Svaret var at saken hadde blitt droppet fordi så få hadde sendt inn forslag på hva god karriereveiledning er. Det var altså flere enn jeg som fant det vanskelig å beskrive god karriereveiledning.
Noen har funnet svar
Så, flere år senere, på Lillehammer en marsdag i 2019 fikk jeg høre to engelskmenn fortelle svaret på det spørsmålet som var stilt i hjemmeoppgaven. På en åpen dag i regi av Høgskolen i Innlandet med overskriften «Kvalitet i karriereveiledning» presenterte David Andrews og Tristram Hooley sin bok The Careers Leader Handbook. Boken er skrevet for personer som er careers leader, en rolle som relativt nylig er innført i England. De to forfatterne fortalte at boka bygger på The Gatsby Benchmarks, og at dette er åtte kriterierier for hva god karriereveiledning i skoler skal inneholde. De åtte kriteriene er utledet fra et forskningsprosjekt ledet av sir John Holman på oppdrag fra stiftelsen The Gatsby Charitable Foundation. Prosjektet hadde undersøkt karriereveiledningen i Kanada, Finland, Tyskland, Hong Kong og Nederland. De hadde også gjennomgått eksisterende forskning, og tatt for seg praksis ved noen skoler i England. Ut fra dette satte de sammen en mal for hvordan karriereveiledningstilbudet kan organiseres ved skoler, og dette er de åtte kriteriene som utgjør Gatsbys Benchmarks:
- Stabilt karrierereprogram/ årshjul
- Få kunnskap og informasjon om utdanning og arbeidsmarked
- Ivareta hver enkelt elevs behov og ønsker
- Koble fag karriereveier/ karriereløp (relevans)
- Møte med arbeidsliv og arbeidstakere
- Arbeidslivserfaring
- Møter med høyere utdanning
- Personlig veiledning *
I The Careers Leader Handbook utdypes det hvordan det kan jobbes med hver av kriteriene, og det finnes også referanser til mange ulike kilder som kan være nyttige i arbeidet.
Noe for oss
Da jeg hørte på Andrews og Hooleys gjennomgang på Campus Lillehammer tenkte jeg at dette er noe vi har vært jakt etter lenge; en beskrivelse av hva karriereveiledningen i skoler bør inneholde, og en oppskrift på hvordan det kan organiseres. Vi har jobbet med ulike tilnærminger til dette en god stund, men dette er noe som virkelig kan bringe oss langt videre. Først og fremst er det den systematiske oppbyggingen som er interessant. Hver for seg utgjør ikke noen av de åtte kriteriene egentlig noe nytt og revolusjonerende, men måten de er satt sammen på, og hvordan tilbudet kan organiseres, gir et svar på hva som utgjør god karriereveiledning når det gjelder skoler.
At mye er gjenkjennbart kan også utgjøre en mulig felle å gå i; å tenke at alt dette gjør vi fra før. For virkelig å oppfylle kriteriene er det imidlertid mye som må være på plass. I rapporten fra Gatsby sies det tydelig at det ikke finnes en «enkelt magisk kule» for god karriereveiledning, men at en må utføre mange ulike tiltak beskrevet i de ulike benchmarks grundig og godt.
Gatsbys kriterier er utviklet i England, og mye er forskjellig mellom der og her. Det dukker naturlig opp en rekke spørsmål som om hvorvidt det er mulig å innføre her kriteriene her til lands. I Norge har vi for eksempel ikke careers leader. Mitt syn er at vi ved å ta dem i bruk vil komme langt med å utvikle kvalitet i våre tjenester, og om nødvendig må kriteriene gjerne tilpasses en norsk sammenheng.
Arbeid pågår
Etter den dagen på Campus Lillehammer har jeg møtt mange som mener at dette er noe å jobbe videre med i norsk sammenheng, ikke minst i Trøndelag, og i det som nå er Viken fylkeskommune. I desember 2019 arrangerte vi sammen en workshop med Tristram Hooley på Gardermoen, og med deltakere fra hele landet. Jeg har også funnet ut at det jobbes med Gatsbys kriterier flere steder, og på ulike nivåer. Vi fortsetter arbeidet med å bruke kriteriene i vårt arbeid med å styrke karriereveiledningen, og vil gjerne har flere med på laget.
*Oversatt av Randi Kristin Svarva, Trøndelag fylkeskommune
Kildeliste
Andrews, David, Hooley, Tristram, The Career Leaders Handbook, How to create an outstanding careers programme for your school or college, Trotman, Bath 2018
Gatsby, Good Career Guidance
https://www.gatsby.org.uk/education/focus-areas/good-career-guidance (31.01.2019)
Lysark til presentasjon holdt på Samling for «Fylkeskoordinatorer for karriereveiledning i grunnopplæringen» i Stavanger 14. juni 2019 The Careers Leader Handbook – en introduksjon, Geir Syvertsen, Østfold fylkeskommune og Randi Kristin Svarva, Trøndelag fylkeskommune
