Nylig, i mars 2023, publiserte Fafo rapporten «Karriereveiledning for nyankomne flyktninger og innvandrere». Rapporten er skrevet på oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), og arbeidet har pågått over en periode på tre måneder, fra oktober 2022 til januar 2023. Temaet i rapporten er hvordan karriereveiledningen for nyankomne flykninger gjennomføres, kvaliteten på arbeidet, samarbeid mellom partene, rammene for oppdraget og ikke minst utbyttet for de flyktningene som deltar i karriereveiledning.
Bakgrunn
1. januar 2021 trådte integreringsloven i kraft. Med den fikk nyankomne flyktninger og innvandrere rett og plikt til å gjennomføre kompetansekartlegging og karriereveiledning. Rett og plikt innebærer at flyktninger både har krav på tilbud om karriereveiledning og at de må gjennomføre denne. Intensjonen er at karriereveiledningen skal kunne brukes i arbeidet med å planlegge veien videre for den enkelte flyktning eller innvandrer. Målet med denne integreringspolitikken er overordnet å bidra til at flere flyktninger og innvandrere deltar i arbeid og samfunnsliv.
I forarbeidene til integreringsloven ble omfanget av karriereveiledning kostnadsestimert til 1,5 time individuell veiledning og 1,5 time gruppeveiledning. Det ble også tydelig definert hvilke oppgaver de ulike instansene har ansvar for. Kommune eller IMDi skal gjennomføre kompetansekartlegging av flyktningene, mens fylkeskommunen (fylkesvise karrieresentre) skal gjennomføre karriereveiledning som bygger på kompetansekartleggingen. Karriereveiledningen bør skje innen så snart som mulig etter bosetting og senest innen 3 måneder. Videre bør veiledningen resultere i et «karriereveileders notat» hvor karriereveileder, på bakgrunn av veisøkers ønsker og behov, gir en anbefaling om arbeid eller utdanning for den enkelte veisøker innenfor rammen av sluttmål og varighet av introduksjonsprogrammet. Kommunen skal så sette et sluttmål for den enkeltes deltagelse i introduksjonsprogrammet og utarbeide en integreringsplan.
Om rapporten
Gjennom intervjuer med 14 ansatte ved fylkeskommunale karrieresentere, 9 programrådgivere og 9 deltakere som har mottatt veiledning, en undersøkelse sendt til karrieresenterledere og karriereveiledere, samt en kunnskapsoppsummering har Fafo forsøkt å finne ut av hvordan den obligatoriske karriereveiledningen for flyktninger og innvandrere fungerer, og hva som kan bli bedre.
Sammendrag av funn
Gjennom sine studier finner Fafo at de fleste karrieresentre ikke har nok ressurser til å gjennomføre mer enn 1 individuell karriereveiledningssamtale per veisøker, til tross for at mange mener det er mer hensiktsmessig å gjennomføre flere veiledningstimer.
Videre ser Fafo at samtalene i stor grad er informasjonspreget og at det er lite tid til å utforske veisøkers fremtidsønsker og behov. Modellen for kartlegging av kompetanse fungerer heller ikke optimalt. Karriereveilederne bruker informasjon fra kompetansekartleggingen til å forberede veiledningen, og når informasjonen ikke er riktig, eller ikke utfyllende nok, blir kvaliteten på veiledningen dårligere enn den kunne ha vært da det går med ekstra tid til avklaringer og til å hente inn ny informasjon under selve veiledningen.
Blant flyktningene som ble intervjuet, var det ulike meninger om karriereveiledningen. Mens noen sa at veiledningen hadde gitt håp og støtte til å forfølge egne målsettinger, sa andre at de ikke kunne se at de hadde fått noe ut av karriereveiledningen utover det de allerede hadde fått av informasjon og råd fra programrådgiver, lærere eller skolerådgivere.
Arbeid fremover
Gjennom sitt arbeid fant Fafo at det var bred enighet blant deltakere i studien om at tre typer endringer kan bedre den obligatoriske karriereveiledningen. For det første bør formålet med karriereveiledningen avklares, slik at ordningen utnytter karriereveilederes spesialkompetanse i større grad. For det andre så bør man se på tidspunktet for karriereveiledningen. Tidspunktet oppleves som for tidlig for mange, og bør i større grad tilpasses den enkelte flyktnings livssituasjon og behov. Til sist var det enighet om at karriereveiledningen bør legges opp som en langsiktig prosess, og ikke være begrenset til én eller noen få enkeltstående samtaler rett etter bosetting.
Refleksjoner fra Karrieresenter Østfold
Karrieresenter Østfold har nå to års erfaring med karriereveiledning av flyktninger og innvandrere som har rett og plikt til dette. Vi kjenner oss godt igjen når Fafo beskriver hvordan arbeidet utføres og vi er enige i de punktene som Fafo mener kan forbedre arbeidet som foregår i dag.
Først og fremst må vi ikke glemme hva karriereveiledning er. «Karriereveiledning er, i bred forstand, en fellesbetegnelse på «tjenester og aktiviteter som skal hjelpe personer, uavhengig av alder og tidspunkt i livet, til å ta valg når det gjelder utdanning, opplæring og arbeid, og til å håndtere egen karriere» (OECD). Fra vårt ståsted bør karriereveiledning ha et livslangt perspektiv og bidra til at veisøker tar egne valg. Karriereveiledningen bør være frivillig og en karriereveileder bør ha en rolle som en uavhengig tredjepart som gir uhildet karriereveiledning. Det innebærer å lytte, utforske muligheter, kartlegge kompetanse og motivasjon og være en nøytral sparrepartner. Med en karriereveiledning som ikke er frivillig eller ønsket, og med oppgave om å skrive anbefaling om veisøkers videre vei, opplever vi utfordringer med å jobbe ut ifra vårt humanistiske menneskesyn og karriereveiledningens faglige idealer.
Når det gjelder tidspunktet for gjennomføring av veiledning er vi opptatt av det må tas hensyn til at den enkelte veisøker har svært ulike forutsetninger for å få utbytte av en karriereveiledningssamtale. I enkelte tilfeller er det også tvil om det er etisk forsvarlig å gjennomføre samtalen. Noen veisøkere har vært mange år på flukt, andre har nettopp unnsluppet grusomme krigshandlinger og mange har både barn og andre familiemedlemmer som fortsatt befinner seg i krigsherjede områder. I møte med veisøkere som har traumatiske opplevelser, eller dårlig helse (fysisk eller psykisk), må vi spørre oss selv om tidspunktet for Karriereveiledning er riktig. Videre er vi av den oppfatning at karriereveiledning er en prosess. Det er derfor, i mange tilfeller, behov for flere samtaler (på ulike stadier i integreringsprosessen), for at karriereveiledningen skal være nyttig for den enkelte veisøker.
Avslutningsvis vil vi påpeke at det er flott at regjeringen med integreringslovens §11 anerkjenner det gode virkemiddelet karriereveiledning er for integrering og samfunnsutvikling. Når det er sagt så må vi som utfører karriereveiledningen få tilført rammene som skal til for at karriereveilederne skal få brukt sin spisskompetanse og at veiledning skal være et nyttig verktøy for veisøker.
Vil du lese hele rapporten? Du finner den her. God lesing!
