«Aldri», svarer fagfolkene vi har snakket med. For det er aldri for sent å lære noe nytt. Og læringsevnen har du også etter fylte 50.
Ketil Solbakke, prorektor ved Fagskolen i Viken, studiested Fredrikstad, uttrykker seg når sant skal sies enda tydeligere når han får spørsmålet om det finnes noen aldersgrense for å ta mer utdanning.
-Når du er død! Svarer han med glimt i øyet.
De siste årene er det blitt vanlig å snakke om «livslang læring». Det handler om at utdanning i vår tid ikke er noe du tar en gang for alle, understreker Solbakke. En av grunnene til det er ønsket om at i årene framover må flere jobbe lenger for at samfunnsregnskapet skal gå opp.
– Signalet nå er at du må stå i arbeid til du er 70 år. Skal du være med så lenge, og ha interessante arbeidsoppgaver, så krever det at du oppgraderer kunnskapen din. Og det er en kontinuerlig prosess, sier han og legger til:
– Tidligere ble det sagt at «halveringstiden» på utdanning var 30 år. I dag er den seks år.
Tanken om én utdanning er utdatert
Kristin Landrø er førstelektor ved Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU. Hun mener også at tanken om at én utdanning holder hele livet er utdatert. Ikke minst på grunn av de raske samfunnsendringene vi nå ser. Hun tror arbeidsgivere ser positivt på jobbsøkere som holder seg oppdatert.
-Arbeidsgiver tenker at her er det en person som har gjort en innsats for å lære noe nytt.
Landrø tror at det å ta en videreutdanning kan være gunstig for mange som er godt voksne – og ikke bare fordi det gir fordeler på arbeidsmarkedet.
-Jeg tror det gir en mulighet til å holde seg frisk, vital og pigg, og å til å utfordre seg selv. Det med at hjernen er en muskel som trenger trening, har jeg tro på. Jeg har erfart det selv og ser at voksne som tar videreutdanning, blomstrer opp. De føler seg levende og vitale ved å lære noe nytt, sier Landrø.
Hun har selv skiftet karriereretning, fra flyvertinne til universitetslærer og forsker, og opplever at det å lære gjennom hele yrkeslivet har vært viktig for henne.
Aldri for sent å lære
Kari Østerud er direktør ved Senter for seniorpolitikk. Hun betoner at vi i dag – hvis vi er heldige – kan regne med å leve lenge. Da blir det også et langt yrkesliv.
-Så noen vil kanskje gjøre noe annet når de er midtveis i yrkeslivet. Enten ta en ny utdanning eller bytte bransje. Eller at det skjer så store forandringer i den bransjen du er, at det er lurt å ta påfyll eller videreutdanning. En annen viktig grunn til å ta videreutdanning som godt voksen, at det kan forebygge at du surner, går lei. Da kan videreutdanning være et interessant spor.
Østerud synes det er viktig å få fram at det aldri er for sent å lære, selv om man kan kjenne seg litt «rusten» i starten hvis det er lenge siden man satt på skolebenken.
-Noen tror at læringsevnen er dårligere etter fylte 50 år, men det er en myte.
Kari Østerud oppfordrer alle som runder 45 år til å ta det hun kaller en samtale med seg selv om hva man ønsker videre i yrkeslivet. Særlig hvis man tenker om jobben at «her vil jeg ikke være til jeg er 70». Den samtalen kan man også ta sammen med en karriereveileder, understreker hun.
Kikk på arbeidsmarkedet
-Er det spesielle bransjer eller fagområder det kan lønne seg å satse på hvis man er voksen student?
-Det har vi ikke grunnlag for å si noe om. Men det er alltid lurt å rette seg mot bransjer hvor det er behov for arbeidskraft, for eksempel helse, IKT, restaurant- og reiseliv. Der er det sikkert også muligheter for å ta kortere utdanninger. Man må ikke nødvendigvis ta en bachelor eller master, sier Kari Østerud.
Mange videreutdanninger foregår på deltid og er beregnet på dem som er i full jobb. Hvor vanskelig er det å ta en utdanning eller et kurs ved siden av jobb? Ved Fagskolen i Viken, studiested Fredrikstad, er 90 prosent av studentene i jobb, forteller Ketil Solbakke. Det å ta utdanning ved siden av jobb krever selvdisiplin og egeninnsats, hevder han.
-Vår typiske student er 30-35 år med familieforpliktelser og jobb. Det er en krevende fase i livet. Men vi ser at de som får veldig bra karakterer, de tar deltidsløp. De er også motiverte, og har skapt en forståelse i hjemmet for at utdanningen tar tid og at de må forsake noe på fritiden.
Kristin Landrø har også inntrykk av at det er gjennomførbart å ta et kurs eller studium ved siden av jobb.
-Det henger også sammen med hvor villig arbeidsgiver er til å legge til rette. Hvis studiet har et større omfang, så krever det mer samarbeid med arbeidsgiver.
Ble tilbudt ingeniørjobb etter fagskole
Innsatsen er verdt det, ifølge Ketil Solbakke. Han har sett tallrike eksempler på at det å ta videreutdanning har skapt nye muligheter.
-Blant annet sto det en artikkel i Fredriksstad Blad tidligere i år om tre studenter på bygg hos oss. De hadde tømrerutdanning fra før. Nå er alle tilbudt ingeniørstilling i enten konsulent- eller entreprenørselskap. Mange studenter får skikkelige karriereløft etter å ha fullført fagskole. Noen blir ledere eller mellomledere. En ble rekruttert til et rederi og reiser nå verden rundt og godkjenner båter. Han jobbet i sin tid som elektriker.
Kristin Landrø har blant annet hatt studenter som tar videreutdanning helt på slutten av yrkeslivet, i overgangen til å bli pensjonist. I dag er det vanlig å tenke at karriere ikke bare handler om betalt jobb, og at det er noe som fortsetter også etter yrkesaktiv alder, poengterer hun.
-Karrieren slutter ikke selv om du går ut av en ordinær jobb, men omfatter også pensjonisttilværelsen. Jeg tror det at folk forbereder og ruster seg til den fasen av karrieren kan være en styrke.
Noen eksempler på videreutdanning:
Fag- og svennebrev
Praksiskandidat
Fagbrev på jobb
Voksenopplæring i fylkeskommunen
Du kan også ta videregående opplæring som leder til fag- og svennebrev ved private skoler.
Fagskole
Fagskole bygger på yrkesfaglige studieprogram fra videregående skole. Det finnes offentlige og private fagskoler over hele landet, med et bredt fagtilbud. Les mer her om fagskoler.
Høgskole og universitet
Du kan ta studier på ett år og kortere, samt bachelor- og masterstudier. Les mer om universitets- og høgskolestudier her.
