Hva tenker du om fremtidens arbeidsmarked? Forskning viser at det ikke er fremtiden i seg selv, men ditt grunnleggende tankesett som avgjør om det ser lyst eller mørk ut. Din fremtidstro vil påvirke dine veisøkere. Det å bli bevisst ditt eget tankesett er derfor viktig for deg som vil bidra til at andre skal finne håp og nye muligheter i en usikker tid. Foto: Photo by lucas Favre on Unsplash
Fremtidens arbeidsmarked
Fremtidens arbeidsmarked vil utfordre vår evne og vilje til omstilling, endring og ny læring. Usikkerhet og krav til stadig endring vil presse oss ut av komforsonen. For der aller fleste er dette skummelt, men men en situasjon som vi takler helt ulikt. Noen opplever det som skrekkblandet fryd, mens andre blir skrekkslagne og handlingslammet. Hvordan pleier du å reagere?
To tankesett
Dr. Carol Dweck (2000) sin forskning viser at det er ditt grunnleggende trossystem om hva intelligens, evner, og personlighet er, som avgjør hvordan du tenker i møte med usikkerhet, stress og overganger. Hun avdekket to helt ulike tankesett kalt «Fixed mindset» (fastlåst tankesett) og «Growth mindset» (vekstorientert tankesett). Hvilket av disse to tankesettene vi ubevisst bruker, har ifølge Dweck (2012) ingenting med hva du tror om dine evner, eller hvilke evner og intelligensnivå du objektivt sett har. Tankesettene er også jevnt fordelt i befolkningen, og så lenge alt går på «skinner» er det ikke mulig å oppdage forskjell. Det er først i møte med motgang at de blir avslørt ved at de fører til to helt ulike reaksjonsmønster; et mønster av sårbarhet (hjelpeløshet) og et mønster av robusthet (mestring).
Fixed mindset gir hjelpeløshet
Mennesker med et fastlåst tankesett er overbevist om at intelligens og evner er faste, medfødte trekk. De tror de har et visst nivå av intelligens og at det er ikke mulig å gjøre noe med. Denne grunnleggende troen gjør at de hele tiden må bevise hvor flinke de er, samtidig som de gjør alt for å unngå å bli opplevd som uvitende eller dumme. Det å mislykkes truer deres selv-verdi. Målet med alt de gjør er å derfor se mest mulig klok og vellykket ut, et såkalt prestasjonsmål. De bruker derfor mye energi på å vurdere, sammenligne og evaluerer sine muligheter for å lykkes. Det som gir de selvtillit er å få lette oppgaver eller å gjøre ting de kan fra før, slik at de er sikre på å lykkes. Ulempen er at de setter seg lave mål, og slik unngår ny læring.
Fastlåst tankesett medfører også en tirade av negativt selvsnakk når personen ikke lykkes: «Jeg føler meg som en idiot!» og «Jeg er en taper», noe som kan føre til et engstelig eller depressivt humør. Verden kan også rase sammen hvis de ikke får ting til i første forsøk: «Livet mitt er mislykket» eller «Ingen elsker meg, alle hater meg». Det gjør at personen lett kan gi opp og miste troen på at egen innsats. Det gjør de også svært sårbar for kritikk, noe som gjør at de kan overse tilbakemeldinger de kunne ha lært av. De kan også føle seg truet av andres suksess. Feil kan også «henge ved dem» lenge, og de kan gi seg selv negative selvinstruksjoner som «Det nytter ikke uansett, bli i senga!». Det fastlåste tankesettet skaper hjelpeløshet og gjør personen ute av stand til å ta i bruk egne ressurser.
Growth mindset gir mestring
Mennesker med et vekstorientert tankesett ser intelligens, personlige egenskaper og evner som noe de kan utvikle gjennom læring. De tror at alle kan lykkes ved å øke egen innsats og bruke mer tid. Det å mislykkes blir forstått som en spennende mulighet til å lære mer. Dweck kaller denne lengselen etter å utvikle seg for å ha et «læringsmål». Mennesker som bruker dette tankesettet, øker sin selv-verdi ved å få nye utfordringer. For dem oppleves det å få lette oppgaver som å kaste bort tiden. I møte med utfordringer bruker de all sin energi på å finne løsninger. Når ting ikke går bra, har de en evne til å attribuere dette til å handle om noe utenfor selvet. Det betyr bare at den rette strategien enda ikke er funnet. Da er det bare å fortsette å lete.
Mennesker med denne innstillingen kaster seg helhjertet inn i vanskelige oppgaver og viser stor utholdenhet, på tross av usikkerhet på egen intelligens og evner. De sier også selvmotiverende ting til seg selv: «Jo vanskeligere det blir, desto mer må jeg prøve», eller «Nå har jeg det snart». De viser få tegn på å miste mot eller humør, og legger ikke skylden på andre. De er ikke flinkere enn de med fastlåst tankesett, men de gjør det likevel bedre. I følge Dweck er det å bevisstgjøre mennesker om hvilket tankesett de har, og å lære dem å ta i bruk et vekstorientert tankesett, den mest effektive veien til å styrke motivasjon og utholdenhet.
Kilder
Dweck, C. S. (2000). Self-theories: their role in motivation, personality, and development. New York: Psychology Press.
Dweck, C. S. (2012). Mindset: how you can fulfill your potential. London: Robinson.
Tips til videre lesning
Sælør, K. T. (2016). Hinderløyper, halmstrå og hengende snører. En kvalitativ studie av håp innenfor psykisk helse- og rusfeltet. (Doktoravhandling), Universitetet i Bergen.