Norge står overfor en økende mangel på arbeidskraft, og den største etterspørselen i framtiden blir etter helsepersonell og fagarbeidere. Dette kommer fram i Navs omverdensanalyse for 2025.
Nav-rapporten analyserer utviklingstrekk i samfunnet og arbeidsmarkedet fram mot 2035. Her gis det blant annet innsikt i hvilke yrker og kompetanser som vil være etterspurt i årene som kommer, og hvordan både samfunn og enkeltpersoner må tilpasse seg for å møte utfordringene.
Størst behov innen helse og håndverk
Omverdensanalysen viser at helse- og omsorgssektoren vil stå overfor den største mangelen på arbeidskraft. Allerede i dag er betydelig underdekning, og innen 2040 forventes det at Norge vil mangle 30.000 sykepleiere og 24.000 helsefagarbeidere. Dette skyldes i stor grad eldrebølgen, som vil øke behovet for helsepersonell på alle utdanningsnivåer, særlig i distriktene.
Samtidig vil det også være mangel på faglært arbeidskraft innen industri, bygg og anlegg og håndverksfag. Selv om stadig flere tar høyere utdanning, er det usikkerhet knyttet til om dette vil være nok til å dekke behovene i alle fagfelt.
Teknologiens påvirkning på arbeidsmarkedet
Teknologisk utvikling, særlig innen kunstig intelligens og automatisering, vil også påvirke arbeidsmarkedet betydelig. Mange oppgaver vil kunne automatiseres, og lavt utdannede arbeidstakere er mest utsatt for at jobbene deres forsvinner. Samtidig vil ny teknologi skape nye yrker og bidra til økt produktivitet.
Det er imidlertid uenighet i forskningen om hvor stor denne effekten vil være, med anslag som varierer fra 0,5 til 9 prosent økning i produktivitet de neste ti årene. Dette innebærer at mange yrker vil kreve ny kompetanse, og at arbeidstakere må være forberedt på omstilling.
Det grønne skiftet og nye jobber
Overgangen til en grønn økonomi vil også endre kompetansebehovet. Nye jobber vil oppstå innen områder som havvind, hydrogen og batteriproduksjon, mens sysselsettingen i olje- og gassnæringen vil gå ned. Økonomiske og sikkerhetsmessige hensyn kan imidlertid påvirke tempoet i det grønne skiftet, og det er derfor usikkerhet knyttet til hvor raskt denne omstillingen vil skje.
En verden i endring
I tillegg peker analysen på at globaliseringen er i endring. Økte tollbarrierer og geopolitisk fragmentering kan føre til redusert internasjonal handel og svakere økonomisk vekst. Dette kan påvirke norsk eksport og sysselsetting negativt, men samtidig kan økt selvforsyning i Europa gi nye muligheter for norsk industri, særlig hvis produksjon flyttes nærmere hjemmemarkedene.
Navs rolle i omstilling
For å møte disse utfordringene må arbeidsmarkedspolitikken tilpasses. Nav vil ha en sentral rolle i å støtte arbeidstakere og arbeidsgivere i omstillinger, og i å veilede folk mot utdanninger og yrker med gode framtidsutsikter. Mangelen på arbeidskraft gir også en mulighet til å inkludere flere av dem som i dag står utenfor arbeidslivet, særlig personer med lav utdanning, som er overrepresentert blant arbeidsledige og uføre.
Hva kan den enkelte gjøre?
For den enkelte betyr dette at det stadig blir viktigere å tilegne seg ny kompetanse gjennom hele yrkeskarrieren. Etter- og videreutdanning, eller mer uformell kompetanseheving, vil være avgjørende for å holde seg relevant i et arbeidsmarked i rask endring. Mange vil også ha behov for alternative utdanningsløp, og det stilles krav både til utdanningssystemet og til arbeidsgivere. Nav skal bidra til å gjøre denne overgangen mulig, og støtte den enkelte i å komme tilbake i arbeid eller finne nye veier inn i arbeidslivet.
Du finner analysen i sin helhet på hjemmesiden til Nav
