Mange veisøkere står i livssituasjoner der gapet mellom nåværende arbeidssituasjon og ønsket framtid kan oppleves både uoversiktlig og uoverkommelig. SØTmodellen er et pedagogisk verktøy for å lede og strukturere en samtale fra ord til handling ved å tilrettelegge for konstruktivt samarbeid, bidra til refleksjon og skape en form for handlingsforpliktelse hos veisøkeren. SØTmodellen gir dermed både oversikt og retning, og fungerer som en bro mellom nåsituasjon og ønsket situasjon.
SØTmodellen i karriereveiledning
SØTmodellen bygger på et systemteoretisk perspektiv som retter oppmerksomheten mot hvordan mennesker handler, utvikler seg og tar valg i samspill med omgivelsene. Systemteori forutsetter at handlinger, reaksjoner og beslutninger alltid må forstås i en større sammenheng. At menneskers valg formes gjennom kontinuerlig tilbakemelding fra andre. I karriereveiledning innebærer dette at veisøkerens liv, erfaringer og mål for fremtiden ikke kan vurderes isolert. De inngår i et dynamisk samspill av roller, relasjoner, forventninger, muligheter og begrensninger.
SØTmodellens første steg, situasjon, krever grundig utforsking av veisøkerens erfaringer og kompetanse og er steget som er mest tidkrevende. Når veisøkere uttrykker at «dette gjør jeg nå, og dit ønsker jeg å komme», kan avstanden mellom nåsituasjon og ønsket situasjon ofte oppleves som altfor stor og uoversiktlig. Ved hjelp av SØT-modellen kan man skape en struktur som gjør at den opplevde avstanden lettere kan forstås og bli mer håndterbar.
Basert på: www.kanvigodt.no
S – Situasjon: Utgangspunktet og veisøkerens historie
I det første steget inviteres veisøkeren til å fortelle sin egen historie med fokus på arbeid, utdanning, roller, erfaringer og livssituasjon. Dette kan gjøres på flere måter; via en muntlig fortelling, i en tidslinje, gjennom tegning, eller ved hjelp av en kompetansekartlegging. Kompetanse omfatter alt man vet noe om og alt man kan, blant annet formell kunnskap, ferdigheter utviklet i arbeid, utdanning og fritid, samt personlige egenskaper og måten man løser oppgaver på. Dette er særlig nyttig for veisøkere som har vanskelig for å sette ord på hva de kan og hva de kan bidra med. Her kan du lese mer om kompetansekartlegging.
Veilederens rolle er å bidra med åpne, utforskende spørsmål som skaper refleksjon. Dette steget krever aktiv lytting, speiling og en tydelig bevissthet fra veilederen. Ved å løfte fram nøkkelord og formuleringer fra veisøkerens egen fortelling viser veilederen både respekt og engasjement, samtidig som samtalen holdes strukturert uten at veilederen tar over.
Eksempler på spørsmål:
- Hvordan var det å jobbe akkurat der?
- Hvilken rolle tok du i den situasjonen?
- Hva slags kollega var du?
Slik fremheves både styrker, mønstre, motivasjon og mulige «blinde flekker», altså det som ligger mellom linjene, som helse, rolleforventninger eller ubevisste ressurser. Målet er ikke å evaluere historien, men å utvide veisøkerens perspektiv og gjøre det mulig å håndtere utfordringer mer effektivt.
Ø – Ønsket situasjon: Muligheter, motivasjon og mål
Når nåsituasjonen har blitt tydeligere for veisøkeren, kan ønsker og mål utforskes videre. Her ser man blant annet på:
- Hva veisøker ønsker seg
- Hvilke muligheter og begrensninger som finnes
- Alternative veier mot målet
- Motivasjonen bak ønskene
- Forventninger og forutsetninger
Dette steget handler om å formulere en realistisk og meningsfull ønsket fremtid som veisøker faktisk kjenner eierskap til.
I denne fasen kan et tips være å se nærmere på Karriereknappen Muligheter og begrensninger | HK-dir som et tilleggsverktøy for å utforske ønsket situasjon. Denne karriereknappen handler om å undersøke den enkeltes muligheter og begrensninger, og se hvordan det kan innvirke på valg og handlinger.
Et tankekart er et annet verktøy som kan hjelpe veisøker å tydeliggjøre tanker, se sammenhenger og få oversikt over muligheter, utfordringer og ressurser.
Tiltak: Hva skal til for å gjøre veien mulig?
Til slutt utvikles konkrete strategier og tiltak for å nå målet. Her undersøker veileder og veisøker for eksempel:
- Hvilke strategier som samsvarer best med veisøkerens verdier og ressurser
- Hvilke tiltak er realistiske for veisøker
- Hvordan en plan kan struktureres
Tiltaksfasen handler om å gjøre veien mot målet overkommelig og tydelig. Det er også viktig å forankre ansvaret hos veisøkeren og at forslagene til tiltak samsvarer med veisøkerens motivasjon og muligheter. Samtidig bør veilederen sikre at det finnes rom for evaluering og justering, slik at veisøkeren kan oppleve mestring og fremdrift gjennom hele prosessen.
SØTmodellen minner oss om at karriereveiledning ikke handler om å peke veien ut for veisøkeren, men om å bidra til at veisøker kan se egne muligheter. Verktøyet gir struktur uten å begrense. Det oppmuntrer til refleksjon uten å overvelde. Oppsummert gir SØT-modellen veisøkeren en anledning til å stoppe opp, sette ord på erfaringer og undersøke nye perspektiver. Se sammenhenger mellom det som er, det som ønskes og det som skal til for å komme videre.
Lykke til med veiledningen!
Litteratur:
Hartviksen, M.A & Kversøy, K.S. (2. utgave 2018). Samarbeid og konflikt – to sider av samme sak. Fagbokforlaget
